Small boys fight as grown men

The courtyard rang to the song of swords. Under black wool, boiled leather, and mail the sweat trickled icily down Jon's chest as he pressed the attack. Grenn stumbeled backward, defending himselfclumsily. When he raised his sword, Jon went underneath it with a sweeping blow that crunched against the back of the other boy's leg and sent him staggering. Grenn's downcut was answered by an overhand that dented his already mangeled helm. When he tried a sideswing, Jon swept aside his blade and slammed a mailed forearm into his chest. Grenn lost his footing and sat down hard in the snow. Jon knocked his sword from his fingers with a slah to his wrist that brought a cry of pain.
"Enough" Sir Alliser Thorne had a voice with an edge like Valyrian steel. Grenn cradled his hand. "The bastard broke my wrist!" "The bastard hamstrung you, opened your empty skull, and cut off your hand. Or he would have, if these blades had an edge. Its fortunate for you that the Watch needs stableboys as well as rangers." Sir Alliser gestured at Jeren and Toad. "Get the boy on his feet, he has alot of manure to shuffel this night."
Jon took off his helm as the other boys were pulling Grenn to his feet. The frosty air felt good on his face. He leaned on his sword a moment to savor the victory.

Isslottet av Tarjei Vesaas

Is-slottet ble utgitt i 1963, og har blitt et av de mest sentrale bøkene skrevet av tarjei vesaas. Han mottok også Nordisk Råds litteraturpris for denne boken.

Isslottet er en av norsk etterkrigstids sterkeste romaner. Den tar for seg to unge jenter som er i en alder hvor følelser og utvikling skaper mange problemer og mye forvirring.
Hovedpersonene er Unn og Siss, to jenter som finner hverandre på et følelsesmessig plan ingen av de er klare til å takle.
Siss er en populær jente i klassen, hun er en leder og et naturlig sentrum. Unn har mistet moren sin og flytter som ny jente til denne lille bygda på landet.
Etter mye om og men ender det med at Siss blir invitert med hjem til Unn hvor de får denne intense og følelsesterke kontakten seg i mellom. Denne situasjonen skaper mye spenning og forvirring for begge de to jentene. Unn er redd for å møte Siss dagen etter. På skoleveien lar hun seg lokke av det mystiske "isslottet". Dette er en dyfrosset foss som har skapt huler og åpninger i isen. Unn går inn og forsvinner.
Unn sin forsvinning skaper et følelsesmessig kaos inne i den tidligere så selvsikre Siss. Selv etter leting uten resultat blir hun mer og mer lik Unn. Siss segregerer seg selv fra sine klassekammerater og skaper seg sitt eget isslott inne i sin egen skjel.
Boka ender med at Siss får en slags avslutning på Unn og deres "kobling". Isslottet smelter og varmen kommer tilbake.
Isslottet er en veldig dyp roman hvor det krever mye tolkning og reflektering for å kunne komme frem til noe centralt tema og noen klar mening med romanen. Alt i alt er Isslottet en gripende og ladet roman som setter store følelsesmessige spor i leserens indre.

Praksisinnlegg

Praksis er vel for mange mye slit og brudd med hverdangens normale mønstre. Det er lange dager og større og anderledes arbeidsmengder. Mange føler at praksis ikke viser godt nok hvordan det er å være lærer, og i dette må jeg på mange måter si meg enig.

Praksis for meg er en mulighet til å komme meg tilbake til det jeg føler er det viktigste med å være lærer, nemmelig kontakt med unger og å ha en påvirkning på samfunnet gjennom opplæring av disse.

Praksis på bragernes er en veldig varriert og spennende opplevelse. De har undervisning på en veldig anderledes og interresant måte. Med 3 klasser på tilsammen 45 elever, kjører de undervisning med alle 3 klassene på en gang. En lærer har hovedansvaret for å innføre ungene i dagens tema, ha noen regnefortellinger, synge og lignende aktiviteter. Denne formen for undervisning frigjør 2 andre lærere til andre gjøremål i klassen. Slike store samlede klasser gjør også arbeidstimene mer effektive fordi 3 lærere konstant kan gå rundt i klassen, eventuelt en eller 2 lærere kan bli frigjort til å gå både ærender og ordne opp i sosiale konflikter eller andre uforutsette problemer.
Men det er klart det er visse bakdeler også ved slike storklasser. Det kan bli problemer med at ikke alle elevene blir "sett", og at noen derfor føler seg oversett. DDDet kan også bli problemer med at lærerene får problemer med å følelsesmessig involvere seg i alle barna, fordi det da blir veldig mange å forholde seg til. Andre ting som kan skjære seg i slike klasser er den økende muligheten for erson konflikter blandt elevene, flere kokker mere søl er et utrykk som gjelder for mange ting. At det er flere elever gjør også at muligheten for konflikter er større.
Siste problemet ved slik undervisning kan være at man risikerer at flere barn ikke klarer å henge med, fordi klassen er stor og det er lett å mentalt "gå seg vill" i en så stor klasse. Mange barn får problemer med å henge med når det blir mange barn rundt seg.

I slike klasser, som 4 klasse på Bragernes skole, er det veldig avhengig av å ha erfarne og ryddige lærere. Man må hele tiden være på tåhev og være meget aktiv i lærer-elev elev-lærer prosessen.

Som studenter i denne klassen har vi i første praksisperiode fått kjenne på kroppen hvor mye det krever å lage opplegg, gjennomføre opplegg og samtidig sørge for at ungene faktisk lærer noe av det du har jobbet med. Perioden har vært veldig varriert og fin, men har desverre vært noe ustrukturert. Personlig lærer jeg svært mye av å studere hvordan min øvings-lærer takler ungene i denne klassen, og lærings-situasjonen de har valgt å bruke. Det er en flott læringsmulighet å være på Bragernes.

Praksis del 1

I praksis på Bragernes ble ene halvdelen av den 8 mann sterke praksisgruppa delt i 2. Gruppe 1 og gruppe 2. Hver gruppe skulle planlegge hvert sitt 2 ukers opplegg i løpet av de 2 praksisperiodene vi skulle ha dette året.

Som medlem av gruppe 1, sammen med resurssterke Jørgen, Nina og Yngvild, ble vi utfordret til å lage et opplegg om steinalderen. Steinalderen er jo den første virkelige menneske-dominerte perioden i jordas historie, så utfordringen var relativt stor.
Etter en del snakk og diskusjon ble vi til slutt enig om å kjøre en 2 ukers lang storyline. Tema og utganskpunkt for storyline: Stammer og menneskene i steinalderen. Elevene skulle deles inn i 9 forskjellige stammer som skulle representere de forskjellige boplassene steinalder mennesker hadde i Norge for ca 8000 år siden.

Elevense oppgaver og mål var enkle. Lag en stamme, lag et menneske i denne stammen og lag en 3 dimensjonal modell av bostedet deres. Jeg behøver vel ikke si hvor mye dette krever av den voksne på hver gruppe for å kunne skape en akseptabel arbeidsprosess i et opplegg som var såpass fritt som denne.

Men for å ta det fra starten; Vi åpnet opplegget med å vise den animerte filmen Istid. Denne ble vist med engelsk tale og norsk tekst for å integrere litt engelsk inn i opplegget. Filmen viser veldig bra, om enn litt tidsfeilaktig, hvordan mennesker, natur og dyr hadde det under siste istid. Ungene reagerte veldig godt på denne filmen. Etter filmen og et frikvarter, holdt Jørgen og jeg et innledende foredrag om steinalderen hvor vi tok for oss tidslinja, et tankekart for å få frem hva ungene forbandt med steinalderen. Vi brukte overhead og mye samtale mellom ungene og oss, og mellom Jørgen og meg for å gjøre foredraget mer spennede. Dette fungerte relativt bra og det var ikke mye urolighet under dette opplegget.

Resten av ukjen var lagt opp til skriftlig og formings arbeid med stammene og med modellene. Ungene lagde seg karakterer og skrev om disse til minste detalj før de tegnet seg selv. Ungene, etter litt oppmuntring og lek, begynte å leve seg veldig inn i rollene, og brukte de oppdiktede navnene på hverandre. Alt som skjedde den første uka ble satt opp mot temaet steinalder. Dette fungerte veldig bra på gruppa jeg var leder for. De levde seg veldig inn i rollene og hadde et veldig festelig rollespill under hele opplegget.

Modellene ble til slutt veldig veldig flotte, ungene var fornøyde og jeg tror de fleste studentene var det også.

Uke 2 skulle brukes til å fremme storyline temaet og få ungene til å tenke mer over hva de hadde lært i løpet av første uke. En "katastrofe" skulle skje på modellen; oversvømmelse, uventet kulde og snø, noen fra stammen var borte, hva som helst egentlig. Da skulle ungene som stamme gå sammen om å finne en løsning, og skrive dette ned.

Uka skulle avsluttes med en steinalder tur ut i skogen. Her skulle ungene på forskjellige poster og de skulle gjøre ting som de gjorde i steinalderen. Vi skulle ha en helleristningspost, en kornmalingspost, en sang og stammedans post, og en post hvor de skulle bli angrepet av en annen findelig stamme. Til slutt skulle de finne noe nyttig i naturen og bytte det mot noe godt på endestajonen. Her skulle de også få tenne bål på steinaldervis. De skulle etter alt praktisk få grille pølser og kose seg ute i naturen som var veldig flott og fargerrik ute i skogen ovenfor skolen vi var på.

Fonologi og bruken av dette som lærer

For å kunne reflektere over bruken av fonologi og betydningen det har for en norsk lærer, må man først tenke litt over hva fonologi er.
Hva er så fonologi? For de fleste er dette fullstendig ukjennte og unødvendige ord. Men for de som ni-studerer språk og grammatikk er dette systemet av elementer i henholdsvis talespråket og skriftspråket. Med dette meer jeg at dette er de minste enhetene i oppbygningen av språket. Alene har de ikke noe spesifikt betydningsinnhold, men de er de grunnleggende byggeklossene for mer betydningsviktige ord og orddeler.
Diss elementene må også ses i forskjellige sammenhenger; elementene i talespråket, kallt fonemene og elementene i skriftspråket, kallt grafemene.
For å forklare dette med et eksempel. bokstavene K A T T, eller lydene /K/ /A/ /T/ betyr noe hver for seg. De er kun lyder, byggeklosser for noe større. Men når lydene(bokstavene) settes sammen, danner de ordet KATT.
Fonologi tar for seg lydsystemene som språket bruker. Det tar også for seg hvor regelmessig og hvor forskjellig lyder brukes. Det er de mest grunnleggende lydene i talespråket. Fonologien har også regler for hvordan lydene kan kombineres til hele stavelser.
Fonologi er definert som: læren om systemet av meningsskillende enhetene i talespråket.

I bunn og grunn tror jeg det er full mulig å gjennomføre opplæring i skriving og lesing på barneskolen uten at men har noe dypt konsept og forståelse for fenologi. Det viktigste i opplæringen av skrive og lese kunnskaper er det å kunne forstå hvordan et barn lærer, hva slags forutsetninger ethvert barn har, hvordan man best skal motivere barnet til å ville lese og skrive og et stort spekter av metoder for å gjennomføre undervisningen.
Men, hvis man skal få en dypere forståelse av språket og hvordan man lærer språk og skrift, er det viktig å kunne om fenologi. Hvordan kan man bygge et hus hvis man ikke har noe godt konsept om materialer? Hva er en planke? hva er en spiker? Samme gjelder for språk. Hvordan kan man forstå hvordan språk fungerer hvis man ikke forstår hva språket er bygget opp av? Derfor er læren om fonologi veldig viktig når man er norsklærer, fordi man trenger en forståelse av språkets grunnleggende byggeklosser. Man må vite hvordan man skal bygge og hvorfor man bygger som man gjør.
Fonologi kan derfor brukes veldig aktivt i bakgrunnen under undervisning for en norsklærer. Man har kunnskap om det grunnleggende i språket og om den grunnleggende oppbygningen av ord. Man kan da lettere lære barna om hvordan språket fungerer og om hvordan det brukes.

The Game of Thrones

So it begins